Poul Kjaerholm startet sin karriere som en ydmyk lærling hos en møbelsnekker. Han studerte ved den danske kunsthøyskolen i København i 1952. Senere ble hans særpregede design tydelig i hans minimalistiske kryssfiner-serie PKO. Hans kunst ble ansett som lekent irrasjonell. På typisk skandinavisk vis kombinerer han tre, lær, stål og til og med marmor som konstruksjonsmaterialer til møblene sine. Han ser kunst der mange andre ikke gjør det, og sier: «Stålets konstruktive potensial er ikke det eneste som interesserer meg; lysbrytningen på overflaten er en viktig del av mitt kunstneriske arbeid.» Hans berømte lenestol «PK25» fra 1952 har utviklet seg år etter år, etterfulgt av salongbordet «PK61» som ble laget for å matche en annen versjon av hans lenestol «PK22» i 1956, og som har vært velkjent siden. I 1958 oppnådde hans arbeid internasjonal anerkjennelse for hans bidrag til utstillingen «Formes Scandinaves» og ble tildelt den legendariske «Lunningprisen». Han vant også hovedprisen på Milano «Trennali». Hans design har blitt en permanent del av samlingene til Museum of Modern Art i New York, Victoria and Albert Museum i London og andre museumsutstillinger i Danmark, Norge, Sverige og Tyskland.